[TAF-lista] Sammentreff med fullmåne

[Terje Bjerkgården]

Godt Nyttår!  Flott oppsummering og artig med besøket ditt i La Grotta, 
Jan.

Artikkelen til Arne og meg sto i Corona 1/2009 for de som vil lese den.

Link:

http://taf-astro.no/arkiv/corona/2009/corona2009-1.pdf

Hilsen Terje


Den 07.01.2021 00:59, skrev janm:
> Godt nyttår!
>
> Spørsmålet om jordskjelv og månefaser henger sammen, har vært tema for
> foredrag i TAF i 2008, av Arne Bjerge og Terje Bjerkgård.
> De fant ingen sammenheng.  Men deres statistikk er nok ikke siste ord.
>
> Innlegg både for og imot omtales her:
>
> https://www.sciencealert.com/earthquakes-moon-phases-time-of-year-random
> https://www.zmescience.com/science/geology/earthquakes-moon-17012017/
> https://www.nature.com/news/moon-s-pull-can-trigger-big-earthquakes-1.20551 
>
>
> Det nyeste innlegget er en tre år gammel artikkel av Susan Hough fra
> U.S. Geological Survey.  Referanse:
>
> Seismological Research Letters (2018) 89 (2A): 577–581.
> https://doi.org/10.1785/0220170154
>
> Tittelen på artikkelen er et spørsmål:
>
> Do Large (Magnitude ≥8⁠) Global Earthquakes Occur on Preferred Days of
> the Calendar Year or Lunar Cycle?
>
> Artikkelen, med statistikk over 204 skjelv helt tilbake til 1600-tallet,
> har verdens korteste sammendrag (abstract som det heter på engelsk): No.
>
> Samme konklusjon altså.
>
> Argumentet for å se på de kraftigste skjelvene er det samme som Bjerge
> og Bjerkgård brukte, at disse skjelvene sjelden er etterskjelv som er
> utløst av kraftigere skjelv.
>
> Så spørs det om Houghs "No" er siste ord.
>
> ---------------------------------------------------------------
>
> Hva mer er å si?  Teori er en ting, observasjonsdata noe helt annet.
>
> I 1993 hadde jeg fornøyelsen av å besøke La Grotta Gigante, som ligger
> noen kilometer nord for Trieste i Italia.  Navnet bærer den med rette,
> den er et hulrom med hundre meter fra golv til tak.
>
> Siden 1959 har det der hengt to pendler som måler deformasjoner av
> jordskorpen.  Temperaturen i grotten varierer med en grad over året,
> så den er et ideelt fysikklaboratorium.
>
> Pendlene er snedig konstruert.  Et lodd på 18 kg er plasert i enden av
> en stang, som henger i en 94 meter lang ståltråd solid festet i taket.
> Tråden henger inne i et plexiglassrør som skjermer mot luftstrømmer.
> En annen ståltråd, halvannen meter lang, er solid festet i golvet, og
> tipper stangen opp slik at den henger noenlunde vannrett.  Stangen med
> lodd blir da en pendel som kan svinge horisontalt om en akse som er en
> tenkt rett linje mellom festepunktene i taket og i golvet.
>
> Poenget er at rotasjonsaksen for pendelen ikke er nøyaktig vertikal,
> men heller en ørliten vinkel i forhold til loddlinjen.  Det gir
> pendelen en likevektposisjon.  Den ene pendelen er i likevekt i
> nord-sør-retning, den andre i øst-vest-retning.  Hver pendel er
> justert slik at perioden for en svingning om likevektposisjonen er
> seks minutter.  Svingningene dempes av et skovlhjul i et oljebad. Et
> speil er montert på pendelstangen.  Vinkelen måles ved at en laser
> lyser på speilet og den reflekterte strålen treffer en detektor.
>
> Det som måles, er likevektposisjonene til begge pendlene i forhold til
> grotten.  Likevektsposisjonen til en pendel kan forandres enten ved at
> hele grotten roterer eller deformeres i forhold til loddlinjen, eller
> ved at loddlinjen forandrer retning.
>
> Det siste skjer når horisontalkomponenten av tidevannskraften
> forandres.  Kraften fra Sola varierer periodisk med en periode på 12
> timer, mens kraften fra Månen varierer med en periode på 12 timer og
> 25 minutter.  Tidevannskraften fra Månen er litt mer enn dobbelt så sterk
> som kraften fra Sola, ved jordoverflaten (og faktisk hele veien inn
> til sentrum) er den nokså nær en timilliondel av tyngdekraften fra
> Jorda.  Den kan da forandre retningen på loddlinjen med en
> timilliondel av en radian, det er 100 nrad (nanoradianer).  En radian
> er omtrent 57 grader (180 grader dividert med 3,14), eller 206265
> buesekunder.  En timilliondels radian er altså 0,0206 buesekund. Det
> er en liten vinkel, men førti ganger større enn de minste vinklene
> som pendlene i Grotta Gigante kan måle.
>
> Hvis jordkloden var flytende, som vann, ville den deformeres slik at
> loddlinjen alltid ble uforandret i forhold til grotten.  Da ville
> tidevannskreftene ikke gi noe utslag på pendlene.  Fordi jordkloden
> har en viss stivhet, gir de utslag.  Men fordi jordskorpen deformeres
> noe, blir utslaget på pendlene mindre enn 100 nrad.
>
> Pendlene i Grotta Gigante og data fra dem er presentert her:
>
> https://www.researchgate.net/publication/236655991_The_Grotta_Gigante_horizontal_pendulums_-_Instrumentation_and_observations 
>
>
> En lengre dataserie, fra 1966 til 2011, finnes her:
>
> https://www.researchgate.net/figure/The-data-series-of-the-two-pendulum-components-of-the-Grotta-Gigante-station-recorded_fig3_236470566 
>
>
> Den daglige variasjonen på noe mindre enn 100 nanoradianer vises ikke
> på kurvene, på denne tidsskalaen.  Det vi ser av kurvene, er at det
> finnes en årlig variasjon som er omtrent 500 nanoradianer, mer enn
> fem ganger større enn den daglige variasjonen.  Den forklares bl.a.
> ved variasjoner i nivået av grunnvann.
>
> Figuren viser enda større variasjoner over tidsskalaer på mange år.
> Dem går jeg ikke inn på her.
>
> Observasjonene fra La Grotta Gigante viser klart at det er andre
> krefter i sving som er sterkere enn tidevannskreftene.  Derfor
> kan kan vi ikke forvente å se noen særlig tydelig sammenheng mellom
> jordskjelv og månefaser.
>
> Om noen har lyst til å lese mer om tidevannskrefter, anbefales mitt
> foredrag i astronomiforeningen i mars 2012:
>
> http://taf-astro.no/aktivitet/moter/referat/2012/fd12mar2.pdf
> ____________________________________________________________________
> | TAF-lista: Distribusjonsliste for Trondheim Astronomiske Forening
> |
> | Send rundskriv til listedeltakarane til taf-lista at nvg.ntnu.no
> | Send ynske og kommentarar om listetenesta til herman.ranes at ntnu.no